Disse bildene viser en ung sitronerle ved Vassivarvatnet på Fedje 23. september 2002. Fuglen ble oppdaget da den spankulerte på et mudderparti midt ute i dette lille tjernet, mellom mer eller mindre tette forekomster av nøkkerose. Den holdt seg her, innenfor et få kvadratmeter stort område, fra den ble oppdaget ca. klokken 13:30 til jeg forlot stedet klokken 17:15. Den kunne til tider være utrolig vanskelig å få øye på da den gikk mellom de tørre nøkkerosebladene, og stakk seg av og til helt bort inne i den tetteste vegetasjonen. Fuglen ble likevel sett godt i teleskop, og var ikke spesielt sky. Bildene ble tatt med et 300 mm objektiv (1/60 sek., F4), på anslagsvis 30 meters hold. Funnet er det femte i Hordaland hvis det blir godkjent av NSKF (etter at en annen fugl ble sett på Herdlevær en drøy uke tidligere).

I forhold til en "standardutgave" av en ung sitronerle skilte denne fuglen seg ut ved ikke å ha den artstypiske, tydelige lyse innrammingen av øredekkerne. Dette framheves som et sentralt kjennetegn i all litteratur, men kan av og til være svært utydelig. I slike tilfeller må en være spesielt oppmerksom på risikoen for forveksling med gulerle (spesielt fugler av østlig opprinnelse kan minne svært om sitronerle). Andre viktige kjennetegn for sitronerler stemte imidlertid, og jeg vil raskt oppsummere dem her.

Unge sitronerler har rent hvit undergump (som regel med gulskjær hos gulerler), iøynefallende brede og rent hvite vingebånd (smalere og mer "tilsmusset" hos gulerle), grå overside uten oliveninnslag som hos de fleste gulerler som sees i Vest-Europa, bredere overøyestripe enn gulerle (ofte hvit, men av og til mer "skitten"), samt kroppssider med en gråaktig fargetone. Lydytringer kan også gi en god pekepinn. Sitronerlene har som regel en mer "raspende" lyd enn gulerler, men begge arter kan ha lyder som ligner på den andre arten. Fuglen på Fedje ble bare hørt en gang, og da gav den fra seg den typiske "raspelyden".

Andre kjennetegn for sitronerla sitter på hodet, og det er viktig å merke seg følgende: