Hvitstrupenattergal i Odda - en ny art for Norge

av Rune Voie

15.05.1981: En lengre periode med sydøstlig vind hadde brakt varm luft og et nydelig vær til Vestlandet. Det fine været og gode lyset gjorde at jeg valgte å ta med meg kamera og en 400 med mer telelinse ut på tur i dag. På mine mange turer til Sandvin er det ikke ofte det skjer.

Fint vær er ikke de beste forutsetningene for mye fugl på Sandvin, så jeg ville konsentrere meg om fotografering denne dagen. På den siste delen av runden, i et lite skogholt, satt det en liten fugl midt i traktorvegen og lette etter noe spiselig. Jøss, en rødstjert, tenkte jeg og hev opp kameraet. Jeg fikk et bilde på forholdsvis lang avstand, før fuglen forsvant inn i skogen langsmed vegen. Dersom den fant noe spiselig i vegen, så kommer den kanskje tilbake, tenkte jeg. Jeg gikk noen meter nærmere og satt meg på en stein i vegkanten og ventet, klar med kameraet. Etter noen få minutter var fuglen igjen ute i vegen, og jeg konsentrerte meg om å få noen brukbare bilder. En 400 med mer på frihånd er ikke lett å holde i ro, men jeg hadde godt lys og 400 asa film, så jeg fikk en rimelig høy lukkertid. Under fotoseansen begynte jeg å reagere på at "rødstjerten" hadde hvit strupe?? Jeg kunne ikke huske at rødstjerten hadde det. Da jeg også oppdaget at den ikke hadde rød stjert begynte jeg virkelig å lure, det skulle den i alle fall ha! Hva i all verden var det da for en fugl? Jeg fikk knipset to bilder av fuglen, før den forsvant inn i skogen igjen. Jeg lette litt etter den, men fant den ikke igjen. Jeg trøstet meg med at jeg forhåpentligvis hadde noen brukbare bilder av den.

Da jeg kom tilbake til bilen igjen, slo jeg opp på rødstjert i fugleboken jeg hadde liggende der. Det var ikke en rødstjert, den skulle ha rød stjert, uansett alder, -og den hadde ikke hvit strupe. Tilfeldigvis var det "Fugleleksikon i farger" som lå i bilen, en av de få (den eneste?) som på den tiden også hadde illustrasjoner av fugler fra Midt-Østen. Så etter litt leting i boken, sa det bare pling! Hvitstrupenattergal, den var akkurat slik jeg husket den, men husket jeg rett… Da jeg så utbredelseskartet ble tvilen enda større, -at en art fra det østlige Tyrkia skulle havne i Odda var mildt sagt tvilsomt. Jeg begynte mer og mer å tvile på min huskesans.

Vel nede i Odda traff jeg på min kamerat og læremester innenfor ornitologien; Arnold Larsen, som lurte på om jeg hadde sett noe spennende på Sandvin. Ja, jeg hadde en hvitstrupenattergal, sa jeg. Han lo, og jeg sammen med ham. Men jeg sa at jeg virkelig lurte på hva det var jeg hadde sett. Jeg fikk vente på fremkalling av filmen. Da jeg senere sjekket opp arten i literaturen, og fant ut at arten kun var sett tre ganger tidligere i Europa; en gang i Hellas og to ganger i Sverige, ble ikke tvilen noe mindre. Om jeg umiddelbart leverte inn filmen, husker jeg ikke, uansett gikk det noen uker før jeg hadde bildene klare.

Sammen med lysbildefremviseren og fugleboken ble jeg sittende lenge, -veldig lenge. Fuglen var identisk med hvitstupenattergalen i boken, jeg kunne ikke finne noen avvik, men det var bare så utrolig… Først da ringte jeg til Viggo Ree, og omverdenen fikk vite om observasjonen. Det var kanskje noen kryssere den gang også, og de forbannet meg sikkert inderlig. Senere viste det seg at Sveriges tredje observasjon av arten var noen dager før min observasjon, også det en hann, kanskje samme fuglen som endte opp i Odda?