Internasjonal svanetelling

Av Bjørn Harald Larsen | 18. februar 2005

Det ble etterhvert bra dreis på den internasjonale tellingen av sangsvane og dvergsvane i Norge, selv om den kom lovlig seint i gang. Koordinator Arne Follestad i NINA kom på banen rett før tellehelga 15.-16. januar, men telleperioden ble da utvidet til ut januar. Etter forespørsel fra Bjarke Laubek, som sammen med Jan H. Beekman i Swan Specialist Group i Wetland International og Peter Cranswick i The Wildfowl & Wetland Trust leder arbeidet med tellinger og halsmerking av sangsvaner i Europa, tok jeg på meg å koordinere arbeidet i Sør-Norge.

Vedlegget (nederst på siden) er en excel-fil med alle observasjoner som har kommet inn til meg etter opprop på mailinglister og kontakt med svaneinteresserte folk i Sør-Norge. Frode Falkenberg ekspederte vennligst forespørslen til Hordalandslista. I tillegg fanget Paul Shimmings opp en mail på oafugl om tellingene, og sendte både til Arne og meg.

Det ble totalt innmeldt 2844 sangsvaner til meg fra de 15 fylkene i Sør-Norge. I tillegg lå det på fugler.net en melding om 300-400 sangsvaner og 3 dvergsvaner fra Orreosen 30.01. I Nordland fikk Paul Shimmings inn litt over 350 sangsvaner. Data som kom inn til meg gir trolig et rimelig godt bilde av årets vinterbestand i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud (øvre Hallingdal mangler dog), Telemark, Rogaland utenom Jæren og Hordaland. Det er mange hull i de andre fylkene, og spesielt i Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal (Sunnmøre) utgjør dette en del fugler. Fra noen områder i disse fylkene har det imidlertid blitt utført tellinger som er sendt direkte til Arne Follestad.

Det er uansett ingen tvil om at vinterbestanden av sangsvane i Sør-Norge har blitt vesentlig redusert siden tellingen i 1995, da det bare i Akershus og Buskerud tilsammen lå mellom 2500 og 3000 sangsvaner. Også i Telemark har antallet sunket betydelig de siste årene (Morten Rask Arnesen i mail). I Møre og Romsdal og Rogaland, som nå er de viktigste sangsvanefylkene i Sør-Norge, kan det se ut til at bestanden er mer stabil - i likhet med i Oppland og Hedmark. En ungfuglandel på over 18 % er å regne for et godt produksjonsår. De siste 20 årene har jeg bare registrert en sesong med høyere ungfuglandel på overvintringslokalitetene i Buskerud, Oppland og Akershus; på begynnelsen av 1990-tallet da økningen i vinterbestanden var som størst.

Til slutt en takk til alle som bidro med registreringer i forbindelse med tellingen. Er det noen som ser mangler i listene, så gi tilbakemelding om registreringer til Arne Follestad i NINA (arne.follestad@nina.no).