Storskarv på Hardangervidda - hvilken underart?

Av Frode Falkenberg | 25. august 2005

De siste åra har det årlig dukket opp en eller flere storskarver på Hardangervidda. Hvilket opphav disse fuglene har hatt har vært uklart. Kommer de fra sørøst eller fra nordvest? Er de av underarten sinensis (mellomskarv) eller carbo.

Onsdag 17. august 2005 snublet Tore Wiers over en ung storskarv som satt ved elveleiet til Bjoreio. Fuglen var tillitsfull, og Tore kunne se en fisketråd som hang ut fra nebbet. Fuglen var nok i dårlig kondisjon som følge av fiskeredskapet som hadde festet seg inne i fuglen. Til tross for at fuglen trolig kom til å lide en trist skjebne, var det en god mulighet til å komme på godt fotohold på fuglen. Bildene er faktisk så gode at med litt grafisk triksing i et fotobehandlingsprogram kan den med stor sannsynlighet underartsbestemmes.

Storskarv i Hordaland
Den kontinentale storskarven Phalacrocorax carbo sinensis hekker på store deler av Kontinentet, og etablerte seg i Østfold i 1997. Siden den gang har kolonien på Øra vokst, og teller nå flere hundre par. Den nordlige storskarven Phalacrocorax carbo carbo hekker fra Trøndelagskysten og nordover, men finnes vanlig langs kysten av Hordaland og Sør-Norge generelt vinterstid. Det eneste godkjente funnet av sinensis i Hordaland fram til i dag var en fugl som ble funnet i Sundvor, Fusa 6. januar 2000. Fuglen ble ringmerket som reirunge i kolonien på Øra 15. juni 1999.

Carbo eller sinensis?
Underartsbestemming av storskarv er ikke enkelt. Mange karakterer med stor variasjon og overlapp har blitt vurdert til å være for upålitelige til å kunne brukes i felt. I dag mener man at utformingen på den nakne huden på innsiden av nebbet er den mest sikre å bruke ved bestemming. Man ser på vinkelen mellom munnviken og den bakre kant av den nakne huden som vender ned mot halsen (se bildet under). Om vinkelen er mindre enn 65 grader skal det være carbo, mens om den er over 76 grader så er det sinensis. Fugler i overlappsonen (66-75 graders vinkel) kan ikke bestemmes med sikkerhet på denne karakteren.

Fuglen på disse bildene har blitt målt på alle bildene som ble tilsendt (pga. litt forskjellige vinkler på hodet i forhold til resten av kroppen). Vinkelen varierte fra 48 til 53 grader, altså godt utenfor sinensis sin variasjon.